EU omtales som et demokratisk fellesskap. Likevel har selve kjernen i unionens lovgivende prosess – Kommisjonen – slående likhetstrekk med styringsstrukturer vi kjenner fra autoritære systemer som Kina og det tidligere Sovjetunionen. Når Norges EU-tilhengere hevder at vi bør bli med for å «få mer innflytelse», bør spørsmålet heller være: Finnes det egentlig innflytelse å få – i et system der folket aldri får starte politikken?
I Norge er tilgang til en rekke offentlige og private tjenester helt avhengig av BankID – en digital legitimasjon som i praksis fungerer som en nøkkel til samfunnet. Men få tenker over at denne nøkkelen ikke utstedes av staten, og at reglene for hvem som får – og ikke får – BankID, er styrt av private banker. Dette skaper et alvorlig rettssikkerhetsproblem: et privat rettssubjekt har fått monopol på en nasjonal identitetstjeneste, uten å være underlagt kravene til gjennomsiktig og rettferdig saksbehandling som gjelder i offentlig forvaltning.
World Economic Forum presenterer stakeholderkapitalisme som fremtidens løsning på verdens problemer. Men historien advarer oss: når makten samles hos en liten, selvutnevnt elite, lider frihet, demokrati og folkelig kontroll. En sammenligning med det tidligere Sovjetunionens styringssystem, slik Michael Voslensky beskrev det i Nomenklatura: The Soviet Ruling Class, gir grunn til alvorlig bekymring.
World Economic Forum fremstår som et nøytralt møtepunkt for næringsliv, politikk og innovasjon. Men bak de glatte presentasjonene og fargerike grafene skjuler det seg et globalistisk prosjekt med klare ideologiske føringer. Programmet Young Global Leaders er ikke bare et lederkurs – det er en langsiktig investering i fremtidens elite, formet etter et verdensbilde som utfordrer nasjonal suverenitet, demokratisk ansvarlighet og tradisjonelle verdier. Det er ikke et plott i mørket – det er et prosjekt i dagslys.
I vår tid presenteres globalismen som moralsk nødvendighet – ikke som ideologi. Den lover fred, klimaansvar, sosial rettferdighet og mangfold. Men bak denne nøytrale fasaden skjuler det seg et verdenssyn som angriper suverenitet, individualisme og tradisjonelle verdier. Globalismen er ikke bare politikk – den er en ideologisk kraft som kler seg i universelle dyder for å skjule sin virkelige agenda.
USAID (United States Agency for International Development) har lenge vært et verktøy for amerikansk utviklingshjelp, men også et middel for å fremme USAs geopolitiske interesser. I boken Confessions of an Economic Hit Man beskriver John Perkins hvordan USAID, i samarbeid med internasjonale finansinstitusjoner som Verdensbanken og IMF, har blitt brukt til å manipulere utviklingsland inn i økonomisk avhengighet. Trump-administrasjonen har fått kritikk for kutt i nødhjelp og for sin inngripen i USAIDs virksomhet. Spesielt har Elon Musk og hans rolle i Department of Government Efficiency (DOGE) blitt kritisert for å avdekke sløseri og fjerne ansatte i USAID. DOGE hevder at USAID har vært involvert i prosjekter de mener er meningsløse, ineffektive og uansvarlige.
