USAID (United States Agency for International Development) har lenge vært et verktøy for amerikansk utviklingshjelp, men også et middel for å fremme USAs geopolitiske interesser. I boken Confessions of an Economic Hit Man beskriver John Perkins hvordan USAID, i samarbeid med internasjonale finansinstitusjoner som Verdensbanken og IMF, har blitt brukt til å manipulere utviklingsland inn i økonomisk avhengighet. Trump-administrasjonen har fått kritikk for kutt i nødhjelp og for sin inngripen i USAIDs virksomhet. Spesielt har Elon Musk og hans rolle i Department of Government Efficiency (DOGE) blitt kritisert for å avdekke sløseri og fjerne ansatte i USAID. DOGE hevder at USAID har vært involvert i prosjekter de mener er meningsløse, ineffektive og uansvarlige.
Perkins, som tidligere jobbet som en økonomisk hitman (EHM) for private selskaper, som var tett knyttet til USAID-finansierte prosjekter, beskriver i sin bok hvordan utviklingshjelp ofte har vært en del av et større geopolitisk spill. Ifølge Perkins, var den egentlige hensikten med mange av de enorme lånene og prosjektene som ble initiert gjennom USAID ikke å hjelpe utviklingsland, men å sikre amerikansk dominans over globale ressurser, spesielt i områder som var rike på naturressurser eller strategisk plassert.
I sin tid som EHM ble Perkins opplært til å lage økonomiske prognoser som rettferdiggjorde store lån til utviklingsland, ofte for infrastrukturprosjekter som kraftverk, veier og havner. Disse lånene ble deretter betinget av at de ble brukt til å betale amerikanske selskaper som vant kontraktene. Etter hvert som landene ble fanget i gjeld, kunne USA og deres multinasjonale selskaper utveksle økonomiske og politiske fordeler fra de utmattede nasjonene.
USAID, som på overflaten fremstod som et bistandsorgan, fungerte derfor som et verktøy for å støtte amerikanske selskaper som var involvert i internasjonale byggprosjekter. På den måten ble USAID et av de viktigste instrumentene for å opprettholde det amerikanske økonomiske imperiet, slik Perkins beskriver det, og det var en kobling mellom disse prosjektene og de økonomiske hitmen som var ute etter å påføre landene gjeld og skaffe ressurser til USA.
Internasjonale finansinstitusjoner: Verdensbanken og IMF
I tillegg til USAID, trekker Perkins frem andre viktige aktører som har vært tett knyttet til det økonomiske imperiet han beskriver, og spesielt Verdensbanken og IMF (Det internasjonale pengefondet). Perkins beskriver hvordan disse institusjonene har vært involvert i det globale finanssystemet som fungerer til fordel for de rike landene, særlig USA, samtidig som de utnytter utviklingslandene.
Verdensbanken og IMF har vært de primære kanalene for lån til utviklingsland, og Perkins viser hvordan disse lånene ofte ble gitt under betingelser som tvang landene til å implementere økonomiske reformer som favoriserte internasjonale selskaper og de rike landene. I praksis, ifølge Perkins, var mange av lånene fra Verdensbanken og IMF designet for å skape økonomisk avhengighet, heller enn å hjelpe de fattige nasjonene til selvstendig vekst. Lånene skulle ofte brukes til å bygge infrastrukturprosjekter. Dette var prosjekter som ble belastet med unødvendig høye kostnader, og som til slutt førte til at landene ble fanget i en evig gjeldsfelle.
For eksempel, når Verdensbanken ga lån til et land for å bygge et kraftverk eller en vei, var disse lånene ofte betinget av at det skulle benyttes amerikanske selskaper til å bygge og administrere disse prosjektene. Resultatet var at pengene som skulle hjelpe utviklingsland, i stedet ble kanalisert tilbake til de store amerikanske selskapene som var involvert i disse prosjektene. Dette førte til at utviklingslandene fikk en enorm gjeldsbyrde som de hadde vanskelig for å betale tilbake.
IMF har også vært en viktig aktør i å opprettholde denne økonomiske maktbalansen. Perkins beskriver hvordan IMF-kravene ofte inkluderte “strukturtilpasningsprogrammer”, som tvang land til å kutte offentlige utgifter, privatisere nasjonale ressurser og åpne markedene sine for utenlandske investeringer. Og det alt til fordel for multinasjonale selskaper, ofte amerikanske, som ville operere i de fattige landene.
Elon Musk, DOGE og USAID i mainstream-media
USAID har også vært involvert i prosjekter som favoriserer amerikanske selskaper gjennom partnerskap med NGOer (Non-Governmental Organization/frivillig- eller ideell organisasjon). I tilfeller har USAID, i samarbeid med NGOer, vært med på å implementere økonomiske strategier som har økt fattigdommen i stedet for å redusere den. Perkins’ beskrivelser av hvordan økonomiske hitmen på 70- og 80-tallet utnyttet finansielle verktøy som lån og hjelp fra slike organisasjoner for å legge til rette for økonomisk dominans.
Elon Musks Department of Government Efficiency (DOGE) har avdekket mønstre i USAIDs bistandsarbeid som ligner på det John Perkins beskrev i Confessions of an Economic Hit Man. Store summer har gått til administrasjonskostnader, konsulenttjenester og meningsløse prosjekter.
John Perkins’ beskrivelse av økonomiske hitmen som et redskap for å fremme USA’s interesser er fortsatt relevant i dagens geopolitiske landskap. Økonomiske hitmen i hans tid opererte bak kulissene for å manipulere økonomier til å tjene amerikanske interesser, mens i dag er det mer synlige aktører som USAID og NGOer som i noen tilfeller fortsetter å spille en lignende rolle.
Mens de gamle metodene som Perkins beskrev kan synes mer direkte og skjulte, er dagens versjon mer polert med finansielle verktøy og internasjonale bistandsorganisasjoner som frontfigurer. Den store forskjellen ligger i hvordan dagens politikk, ledet av personer som Donald Trump og Elon Musks DOGE, utfordrer den etablerte ordningen. Avsløringene og revisjonen av USAID har blitt høyst kritisert i mainstream-media, hvor fokuset i stor grad har ligget på konsekvensene av DOGEs tiltak, som masseoppsigelser og redusert nødhjelp til kriserammede områder, snarere enn på de ineffektive og meningsløse prosjektene som har blitt avdekket. En slik ensidig dekning i mainstream-media er ikke nødvendigvis feil, men den utelater viktige aspekter ved USAIDs rolle og pengebruk.
Perkins, J. (2004). Confessions of an economic hit man: The shocking story of how America really took over the world. Berrett-Koehler Publishers